Worldwideview: Paris - en forelskelse

Hei og hoppsann igjen!

Skal legge meg flat å innrømme med en gang at det er litt for lenge siden sist. Har vel egentlig ingen gode unnskyldninger, annet enn da jeg prøvde å opprette blogg sist ville ikke Explorer mer. Da hadde jeg lastet opp alle bildene mine å ble derfor temmelig irritert. Heldigvis kom æ på etter hvert at blogspot lagrer jo utkast hele tiden! Da ble jeg glad igjen.

Vil starte med det siste først, alle sammen, jeg har vært i Paris. Første inntrykket var ikke som man skulle tro, i og med at jeg ankom med RYANAIR. Da kommer du til byen med buss, på et busstopp utenfor alt det kule ved Paris. Likevel, det inntrykket endret seg. Jeg ble rett og slett forelsket. Siste kvelden vår var vi på besøk hos ei venninne av Anette som faktisk bodde der. Tror ikke jeg kan beskrive hvor sjalu jeg var på henne da vi satt der å pratet. En blir bare forelsket i Paris, det er det eneste jeg kan si... Første kvelden dro vi opp i Eiffeltårnet og fikk sett Paris Bynight. Fantastisk. Å se Eiffeltårnet bare komme nærmere og nærmere var en stor drøm som gikk i oppfyllelse. Hvem har ikke tenkt at de en gang skal stå i toppen av det tårnet? Og hvem har ikke en gang tenkt at de skal se Notre-Dame? Og sist men ikke minst, hvem ønsker ikke å se Mona Lisa, verdens mest berømte maleri?! Folkens, jeg har vært der! Jeg har gjort det! Ida, Michelle, dere vet jeg er gira når jeg bruker utropstegn, da vet dere at det er therealdeal! Greit, skal prøve å spare dem på en stund nå. I alle fall, Paris er verdt et besøk. Det eneste som var noenlunde kjipt var de stive prisene, Paris er dyrt, men hva annet kan man egentlig forvente av en motemetropol? Jeg og Anette pratet mye om at vi ikke så noen som gikk sjuskete kledt, slik som folk gjør her i Barcelona. For å si det med Anette sine ord; det er akkurat som en tidsreise. Her i Bcn er 20 år tilbake i tid i forhold til Paris, i alle fall nesten. Alle så så velkledde ut i Paris at det var helt nifst; jeg er sikker på at hvis jeg hadde bodd der hadde jeg ikke turt å gå ut med joggebukse. Det skal være sikkert å visst.

En annen ting som må sies om Paris, den byen er ikke for single, kjærlighetssyke mennesker. Da vi sto i toppen av tårnet, så var det selvfølgelig noen kyssende par der. Takk gud for at verden har Anette, hun foreslo følgende: Å lage en stand på toppen av Eiffeltårnet, der det skal stå personer som er tilgjengelig for kyssing og avfotografering for folk som har tatt den lange veien opp alene. Det skal ikke koste mer enn 2 €. Personene i standen er ikke ansvarlig for eventuelle følelser som skulle dukke opp... I det øyeblikke vi sto der oppe tenkte jeg at det var en god idé, men i ettertid. Ja, dere kan jo avgjøre selv hva dere synes. Også da vi gikk langs Seinen skjedde det noe gøy: Jeg fortalte at neste gang jeg skulle dra hit, så skulle jeg dra sammen med en kjæreste og vi skulle stå å kysse langs Seinekanten helt til folk kom bort å ropte "GET A ROOM!" - Akkurat som de! Der sto de, paret i min framtid. Jada, to som var så oppslukte av hverandre at det var akkurat som om jeg forutse framtiden der jeg gikk. Helt utrolig rart.

Idag kan jeg si såpass som at jeg SKAL tilbake. Og da skal jeg gjøre alle de tingene jeg ikke fikk gjort: se show på Moulin Rouge, kjøpe et moteplagg, dra til Versailles og se Luxembourgpalasset. Ja, så skal jeg jo ha kjæreste også da :p Sist men ikke minst kommer det noen snapshots fra turen, og jeg glemte forresten å fortelle at vi fikk gratis dessert på HardRock ;) Tror kanskje jeg virker kulere og mer sjarmerende når jeg snakker et annet språk enn norsk, for DET ville aldri skjedd hjemme i Norge :p

En velkjent gate. Minner meg forresten om at min nye, syke, venninne Anette var så oppslukt av Christina Aguilera i musikkvideoen til Lady Marmelade at hun faktisk SMINKET seg som frøken Aguilera! Props for å være skikkelig fan.