Worldwideview: Vamos a ir a Paris!!

Tenkte det var på tide å komme med en liten oppdatering ikveld, fordi i morgen reiser jeg til Paris og kommer kanskje til å glemme alt som har skjedd siden sist... Neida, men må skrive mens det enda er friskt i minne!

Min svakhet for alkohol bare fortsetter, og fredagskveld ble tilbragt på en tappe-bar. Det var veldig gøy, og som man kan se av bildene har det dukket opp noen nye ansikter her, og det mottas alltid med takk. Team Bergen har hatt besøk av ei venninne, Anna, mens Are og Philip har to venner som har flytta hit og vi har ønsket dem velkommen i varmen! Alltid gøy med nye mennesker. Fredagen var en vinner, selv om det ikke ble no hard clubbing, så var vi innom en bar eller to, og det er alltid gøy å gå innom de litt lugubre stedene for å oppdage at det bare er kjempegøy å være på innsiden. Fikk til og med praktisert litt spansk, møtte en langhåret ikke-kjekk spanjol som jeg fortalte at jeg ønsket å prate mest mulig spansk (han kunne engelsk), men etter det nekta han å høre på meg; "No, no, en español!" Dessverre fikk vi ikke pratet så lenge før eieren av baren kom og sa at vi ikke kunne stå ute på gata å prate, naboene kunne klage. Forståelige som vi var gikk vi inn, så så jeg ikke han mer den kvelden. Like greit, for de nordmennene som er her skal ha creds for at de kan feste!

En av ulempene med å feste all night long, på Barca-vis, er at det blir sent i seng og enda senere opp dagen etterpå. Lørdagsmorgen for meg var klokkan 1430, og da alle hadde klart å komme seg opp og var klar for å komme ut å få seg litt mat var det bare 3timer til neste vors skulle starte. Lørdagen hadde nemlig bursdagsfeiring planlagt, og da hadde vi ikke noe valg.

Det skjedde andre ting på lørdagen, heldigvis var jeg en av de heldige som skulle på fotballkamp, Espanyol møtte Barcelona på hjemmebane, noe som vil si Olympic Stadion fra Barcelona OL i 1992. For meg var det helt enormt stort, har aldri vært på noe større fotballstadion en Aronnesbanen i Alta, og da kan de som vet hvordan den er prøve å sammenligne det med en stadion som tar 56000. Det var stort! Riktignok skal jeg innrømme at det ikke var fult, 31000 var på kampen, og mest sannsynlig var 80% av disse Espanyolfans. Og her snakker vi seriøse supportere. Stemningen var så utrolig digg, det var sånn at jeg hadde lyst å hive meg med når de sto å ropte "Puta Barca, Puta Barca!". Akkurat det klarte jeg å la være, men siden vi satt med Espanyolfansen måtte vi bare klappe på de riktige stedene. Da Barcelona scorte var det egentlig ikke bare bare å skjønne at det faktisk var scoring, i og med at vi ikke hørte noe jubel. Men Barcelona vant, og det var fortjent. Jeg er sikker på at min første store fotballopplevelse nesten ikke kunne blitt bedre, noen ganger er stemningen mer verdt å få med seg en selve kampen. Sorry alle fotballgeeks, men det er altså min mening. Kan allerede nå avsløre at førstkommende lørdag skal tilbringes på Camp Nou når Barcelona møter Atletico Madrid. Den stadion tar 98000, så enda en stor opplevelse er i vente! Gleder meg like mye som et lite barn gleder seg til julaften. Bedre kan det ikke bli sagt.

Dagen i dag har vært en dag preget av mye reisefeber, og litt panikk fordi vi ikke hadde fått skrevet ut billettene våre før klokka 2300 på kvelden... Ble vekket av at Anette ringte, hun hadde ankommet Barcelona etter en liten svipptur i Norge. Klokka var 1130, og jeg hadde sovet siden 0630. Ikke fordi lørdagen ble brukt til hard festing, den ble brukt til å vandre rundt på leting etter mat. Var veldig stolt da alkoholkonsumeringen ikke nådde høyere en 1l øl. Etter at jeg var blitt vekket, var det vanskelig å sove, så jeg sto like greit opp og ventet på Anette, fordi Anette hadde lovet å ta med snus. To snusbokser og en plate Firkløver var min bestilling fra Norge, og jeg ventet i spenning. Anette kommer hjem, og bagen blir åpnet. Ut kommer en PØLSE MED SNUS, 4 plater melkesjokolade og 1 plate Firkløver. Det var som bursdag og julaften på samme dag, det må fortelle alt om hvor stor gleden var i Carrer del Rossello. Og for alle som har lurt på hvordan det går med værsyken, kan jeg gledelig meddele at i dag lå vi på stranda. Det var så fantastisk å få bekreftet at sesongen ikke er over enda.

Klokka tikker og om ikke mange timene er jeg i Paris. Det er først når jeg er borte jeg skjønner at jeg faktisk bor i Barcelona, det er da jeg kommer HJEM. Da vi var i San Sebastian var det så deilig å tenke på at vi skulle hjem, hjem til Barcelona, hjem! Merker at dette er hjemmet mitt nå, jeg skulle på noen måter ønske at jeg kunne være her lengre samtidig som jeg savner dere hjemme i Norge. Og i Skotland, London, Frankrike, Nicaragua.... Ja, alle som vil føle seg truffet må gjerne gjøre det, savner dere alle!