Skal vi se, hvor skal jeg begynne... Tja, da har vi kommet oss saa langt som til La Paz i Bolivia, og vi trives vel egentlig ganske saa godt med det! Siden sist har vi rukket aa vaert paa en ustyrtelig daarlig "date" eller hva man naa skal kalle det, kjort LandCruiser fra San Pedro de Atacama til Uyuni, sett verdens storste saltorken og... Vel, har vel blitt frastjaalet noe ogsaa siden sist. Veldig greit.
Lordag klokka 0800 om morgenen startet vi turen til Bolivia, og det var sykt kaldt altsaa. Saa kaldt at det var saa vidt jeg gadd aa gaa ut av bilen for aa ta bilde av Laguna Verde og Blanco og hva de naa ikke heter. Hoydepunktet var da vi kom fram til noen varme kilder, det var saa sykt digg at det kan nesten ikke beskrives. Forste natt i Bolivia ble tilbragt paa et ganske daarlig hostel opplegg, men mat var om ikke annet inkludert. Dag to var ogsaa fullspekket med opplevelser, men verst/best var det vel at bilen vaar ikke ville starte og at vi maatte ta to stopp paa 30-60 min for at sjaafoeren skulle skru paa bilen. Spenstig! Natta kom, og vi kom fram til et Salt Hotell, hvor det faktisk var fasiliteter slik at man kunne ta en varm dusj! Herlig. Og saa var det faktisk noen kjekkaser der, men de skulle jo selvfolgelig motsatt vei av oss fant jeg ut da vi fikk pratet med dem i Uyuni. Uflaks! Dag tre var det opp alt for tidlig, men vi fikk se soloppgang over saltorkenen, ganske fint foruten at det var overskyet... Men skal ikke klage, det var supert!
Saa var det frokost, pannekaker som den trofaste kokka vaar tilberedte. Ikke akkurat det jeg foretrekker til frokost, men stas var det likevel. Saa var det duket for masse tullebilder, slik man maa naar man er i Saltorkenen. Der stopper vel den turen, saa ble vi kjort til Uyuni og til bussterminalen, som egentlig var en bussgate, saa vi kunne finne buss til La Paz. Det ble et par ventetimer i Uyuni, men vi klarte oss bra med litt kokate paa en kafe. Straalende, med andre ord. Men her begynner det kjedelige. Da vi skulle ta bussen paa kvelden var jeg saa lur at jeg bestemte meg for aa legge haandbagasjesekken min opp paa hattehylla, for jeg hadde jo vaert saa lur aa ta ut alt det viktigste (pass, bankkort, kamera, mp3). 15min gikk det, saa skulle jeg ha teppet mitt i sekken, men da var den altsaa borte. Herregud. Jeg var vel ikke akkurat glad da. Og da jeg skulle sporre bussjaforen om hjelp saa.. Vel, han var vel kanskje litt beruset. Heldigvis fant jeg ut senere at det ikke var bussjaforen jeg hadde pratet med, men han hadde jo satt seg i sjaforsetet, saa hvordan kunne jeg vite det?:p Uansett, hjelp var ikke aa faa- saa naa har jeg klart meg to dager uten det som var i sekken. Gikk vel en del tapt, men ikke verre enn at jeg overlever, heldigvis!
Vel vel vel... Skal vi se. Jo, i gaar saa fikk vi sjekket inn paa et ganske kult hostel, og her er det sykt mange kule mennesker ogsaa! Vi ble hauntet paa kvelden til aa bli med ut og drikke, og de engelskmenna vi delte rom med var vel litt i overkant ivrige. Men maa innromme at det var en kjekk kar der ogsaa, men saaklart var ikke han like ivrig :p Heldigvis var han litt ivrigere i morges, og jeg fikk faktisk te paa senga av han, veldig koselig! Naa maa ingen der hjemme tro at vi delte seng ellerno, naanei, vi er vel.. 8 stk paa et rom, og han laa i senga under meg. Jo, man kan vel si at vi delte seng da, jeg hadde overkoya. Haha. Selvfolgelig er det noe mer kjipt. Alle de kule gutta fra i gaar har dratt i dag! Veldig nedtur. Og kjipt er det at de reiser motsatt vei av oss, det gjor nesten alle de kule folka vi moter. Men men, bedre og mote kule folk for en dag en ikke aa mote noen!
Sist men ikke minst, dagen i dag. Vi leide atv og guide og fikk en liten rundtur litt utenfor La Paz, og der var det mye rart aa se! Ingen store byer, bare masse bittesmaa landsbyer, og helt syke fjell, selvfolgelig. Det er det jo alltid. Men man blir faktisk ganske saa sliten av aa vaere ute i sola saa lenge, samtidig som man er "i aktivitet", hehe. Saa naa kjenner jeg meg litt utslitt og alt er bare dust. Saerlig dust var det at de kule engelskgutta dro. Han ene kommer tilbake, faar bare haape han kommer for vi drar, da blir det te paa senga igjen, jahuuu :D
Skal sykle the worlds most dangerous road paa fredag, skal ikke si at jeg ikke gruer meg. Er litt smaaredd. I gaar var det en mnd siden forrige turist hadde dodd der, en engelskmann, faktisk, som hadde kjort rett utfor klippene, ned i et fall paa 600 m. Men har mott saa mange overlevende fra den turen, saa vi satser paa at det skal gaa bra. Man faar en tskjorte det staar "I Survived the Worlds most Dangerous Road" paa naar man er ferdig, VIKTIG. Haaper bare alt gaar bra, tenkte aa kjore skikkelig bestemorstil bak sykkelstyret. Fred.
