Viva la vida

Denne var vel etterlengta kan jeg tenke meg!! Hehe.
Akkurat nå har jeg vært i Argentina i 4 uker, veldig rart å tenke på at om 4 mnd sitter jeg på flyet hjem tilbake til Norge. Den første måneden har gått så fort! Har bodd sammen med en chilener og en mexicaner, men denne uka skal jeg flytte inn sammen med noen av de norske. Jada, ikke helt det jeg hadde planlagt, men hva gjør vel det? Det viktigste er å ha det gøy på tur!

Så langt har møtet med Sør-Amerika vært både godt og vondt. Jeg synes det er en slags form for mild tortur når jeg er et sted hvor det er så varmt, ja opptil 40 varmegrader, uten et sted for avkjøling (les: strand). Visst er det deilig, men for oss bleike, solsultne og badelystne nordmenn er det en utfordring. Byen er gigantisk, og det skal visst være noen svømmebasseng rundt omkring, så neste plan er å finne ut hvor. Utrolig nok begynner jeg å bli litt småkjent noen steder, har til og med funnet ut hvor det står en prostituert transvesitt 24/7. Det er i gata mi, veldig betryggende å se at han/hun er der når jeg kommer hjem sene kvelder, da føler jeg at alt er som normalt. Og ikke nok med det, kommer jeg ekstra sent hjem kan det hende at det står en kompis/venninne sammen med han/henne! Veldig gøy, de små ting i hverdagen som gleder.

Det å gå på do har også bydd på nye utfordringer, du vet nemlig aldri hvor du kan og ikke kan kaste toalettpapir i toalettet! Her jeg bor nå og fram til torsdag er det veldig mulig, men må venne meg av med det. En av de morsomste samtalene jeg har hatt siden jeg kom hit hadde det som samtaleemne; Constance "But, can I throw the toiletpaper in the toilet?" Chilener "You think thats weird too?!" Hahahaha. Not weird, men helt normalt i Norge. Han var veldig oppspilt da han trodde at vi følte det på samme måte, hehe.

Ellers bruker jeg mye tid på bussen, i og med at det er en time til der hvor de andre jentene bor. Og bussen er en opplevelse, både på langtur og på bytur. Det tar en time, du er ikke alltid sikker på hvor den stopper, og bremselydene... Vel, mor hadde måttet kastet høreapparatene for ikke å få sjokk. Jeg er veldig fascinert over hvordan de klarer å bremse akkurat 10cm fra bussen foran, uten å felle en mine. Samme med taxiene, du føler ofte at du ofrer livet når du kjører med de. Oftere enn med bussen faktisk, i og med at taxien er så mye mindre. Gøy taxihistorie er fra forrige fredag, da vi skulle ta taxi til bussterminalen før vår første langtur. Vi hadde det litt travelt, og uttrykte det til taxisjåføren, som bare kjørte på. Eline som satt foran følte seg veldig utsatt, og mente at nå hang livet i en tynn tråd. Ja, det var hun nok ikke den eneste som følte, i og med at taxisjåføren ikke viste speedometeret, han hadde heller tapet fast bilder av Jesus og Jomfru Maria over speedometeret og alt som har noe med varsel å gjøre! Trygg tur, ingen tvil.

Denne helga ble tilbragt ved en strand, første møte med argentisk badeliv. Vi var ti stk som dro til en by utenfor Buenos Aires, den heter Villa Gessell og vi fikk beskjed om at bussturen dit skulle ta 5 timer. Neida, den tok 7,5 timer. Så den første kvelden gjaldt det og få i seg mat før vi begynte på alkoholen. Nattbad ble det også, og lommeboka mi forsvant. En veldig moro kveld med helt forjævlige bivirkninger. De fleste av oss har vent seg til den argentiske måten å feste på, og nå er vi enig i at å ta kveld klokka 4-5, det er tidlig. Selv om fredagskvelden ble sen, var vi oppe tidlig lørdag for å grille oss selv på stranda. Der sto jeg med glans, bakfra ser jeg ut som rødhette uten hette. Lørdagskvelden var jeg veldig bestemt på at jeg skulle finne lommeboka mi, så jeg dro innom x-antall barer og spurte om de hadde funnet noe. Så dro jeg til det utestedet vi hadde vært på kvelden i forveien, og de var så "snille" at de fortalte meg hvor politistasjonen var. Og dit ville jeg jo selvølgelig etter 1/2 flaske vin, 1 l øl og en tequila sunrise. Skjønner jo i ettertid at de må ha tenkt dumme dumme dumme turistjente. Uansett, politistasjonen viste meg alle kortene de hadde fått inn, desverre var ikke mitt der. Så ja, nå er jeg i økonomisk krise. Regner med at det er i ornings innen 4 uker, men likevel. Det er fire kjedelige uker. Heldigvis har jeg Super-Mari som har sagt at hun stiller opp med økonomisk støtte! Men ny lommebok ville hun ikke finansiere, hun skjønte nemlig ikke helt hva jeg skulle med deen..

Det blir ingen bilder i dag, i og med at jeg sitter med en sur bismak etter helga og sliter med å forstå at jeg og Mandarina Duck aldri skal sees igjen. Det skal ikke jeg og bankkortet mitt heller, heller ikke meg og det helt nye subte-passet mitt eller forsikringskortet mitt. Jaja. Den harde virkelighet klarer vel å slå rot i meg til slutt. Dagens frokost blir da kafe, i og med at det ikke er noe vits å fylle opp kjøleskapet her for tre dager. Mest sannsynlig blir det en eller annen kyllingsandwich. Det smaker. Eller en jamon y queso. Det vanlige.
Siste opplysning! For at jeg skal ha det litt ekstra gøy på tur, har jeg funnet ut at jeg skal starte drink-eksperiment. Alle vet kanskje ikke at jeg såvidt har smakt noen drinker i hele mitt liv, så nå er det på tide at jeg vet hva alle andre snakker om. Confession; jeg har aldri drukket tequila før denne helga. Og da drakk jeg ikke en gang sånn shotte-opplegg. Så heretter skal det konsumeres en drink hver gang jeg drikker. Det koster sånn 18-26 pesos, så ingen blodpris akkurat. Utgangspunktet så langt er følgende: Mojito, Piña Colada, Tequila Sunrise.. Kommer ikke på flere i farta, fordi det ikke er flere! Dette må vi gjøre noe med. Neida, jeg skal ikke bli alkoholiker.

Legg gjerne igjen en kommentar så jeg vet hvem som følger med i spenning :b Ida, du trenger ikke legge igjen siden jeg vet at du er min eneste sikre leser. Nå er det frokost.
Chau!